Slipende slitasje
Selv om hardheten til sponene eller arbeidsstykket typisk er lavere enn bladets, inneholder de ofte små harde partikler som kan skrape opp bladets overflate, noe som fører til slitasje.
Diffusjonsslitasje
Diffusjonsslitasje oppstår ved høye temperaturer. For eksempel, når du skjærer hardt legert stål, begynner diffusjonen ved rundt 800 grader, noe som fører til at de kjemiske elementene i den harde legeringen raskt diffunderer inn i sponene og arbeidsstykket. Denne prosessen dekomponerer WC (wolframkarbid) til W (wolfram) og C (karbon), som deretter diffunderer inn i stålet. Som et resultat oppstår et fenomen med utarming av wolframkarbid på bladets overflate.
Oksidasjonsslitasje
Oksidasjonsslitasje oppstår når skjæretemperaturen når 700–800 grader. Ved disse temperaturene reagerer oksygen i luften med metallelementene i den harde legeringen, som kobolt, wolframkarbid og titankarbid, og danner mykere oksider (f.eks. Co₃O4, CoO, WO₃, TiO₂). Disse oksidene blir deretter slitt bort av sponene eller arbeidsstykket, noe som fører til slitasje. Denne prosessen omtales som oksidasjonsslitasje.
Termoelektrisk slitasje
På grunn av de forskjellige materialene til arbeidsstykket, sponene og skjæreverktøyet, genereres et termoelektrisk potensial i kontaktområdet under skjæreprosessen. Dette termoelektriske potensialet fremmer diffusjon, og akselererer slitasjen på verktøyet. Generelt har luft vanskeligheter med å komme inn i kontaktsonen mellom verktøyet og sponene, noe som gjør det mer sannsynlig at oksidasjonsslitasje oppstår langs de primære og sekundære skjærekantene.
